Dritthumør

Åh, i den siste tiden har jeg hatt et veldig variabelt humør! Jeg har hatt lange perioder med en tung, vond følelse inni meg. Som om jeg mangler noe! Og alle små bekymringer blir til store verdensproblemer. Det er så kjedelig! Jeg orker ikke mere jeg!! Nei ikke at jeg ikke orker men den følelsen av å være tom, er forferdelig! Jeg håper jeg får fylt meg opp med kjærlighet når jeg får meg hund... At jeg får masse å tenke på da og at det blir morro og at den tomme følelsen forsvinner.

Jeg tror det kan hende at det er noe jeg må gjøre, det er noe jeg skal lære nå, og hvis jeg ikke lærer det så kommer den vonde følelsen til å bli her. Jiiis! Ja jeg er takknemlig for at jeg forstår meg på hvordan ting funker, hvordan ting kan løses, men jeg vet jo sjeldent HVA som skal gjøres NÅR når det gjelder meg selv. Det er kjempelett å se hva f.eks Bittelill skal gjøre, eller hva som kan gjøre Chin Chin glad, men når det er meg selv.. Så sitter jeg fast.

Har den følelsen idag også, det er litt tiltak å smile, selvom jeg gjør jo det når sjangsen byr seg.
Tung innvendig, har VELDIG lyst på sukker. Men jeg kan ikke spise sukker, og tanken på det får meg nesten til å gråte! DET er patetisk det, jeg håper bare denne lengselen etter sukker kan stikke til helv... ja langt bort iallefall! Det var MYE lettere å slutte å røyke, enn å slutte med sukker!

Så er det tanker om kjærligheten da, idag bør jeg ikke tenke på kjærligheten i det heletatt. Jeg finner ikke håp idag. Selvom jeg ser det rundt meg hver dag, folk finner hverandre og blir elskende ever after. Men jeg... prøver hardt innimellom altså. Alikevel får jeg ikke frem den følelsen jeg vil ha, den følelsen jeg MÅ ha! Den intense forelskelsen jeg kun har følt èn gang før.
På dager som denne tenker dumme lille meg at jeg har HATT mitt livs store kjærlighet, og at jeg spolerte den ved å ikke sette grenser. Ødela den ved å ikke ta tak i problemene mine.
Det er masse søte gutter her ute, og flere av dem liker jeg godt. Jeg bare skulle ønske jeg kunne bli forelsket i en av dem! PLEACE sjarmer meg!! Men det er det vanskeligste man kan gjøre tror jeg. Hjertet mitt er stein hardt. Det sprakk og jeg limet det sammen med superlim og så dekte det hele med sement og mursteiner... Jeg glemte meg bort og muret inne meiselen min... Så jeg tror det ikke er noen vei inn i mitt hjerte igjen :(

Men jeg prøver å huske på at dette er idag... I morgen kan jeg være på topp igjen. Det er så slitsomt med disse oppover og nedoverbakkene! Jeg er trøtt... jeg er så sliten. Utmattet... jeg føler at jeg dør. Men uten å dø. Det er jo iallefall èn god ting da. Jeg tror ikke jeg faktisk dør av dette hehe. Det kommer seg. Men i dag... burde jeg få lov til å få fri fra jobben, tulle meg inn i pleddet mitt og gråte og sikle og bare ligge her... prøve å fjerne det vonde og erstatte det med det gode.
I grunn er det ikke rart at jeg er sukkeravhengig. Disse dagene her... det er da jeg får behovene mine for å stappe trynet fullt av sukker. For å fylle et savn jeg ikke kan identifisere men samtidig vet nøyaktig hva er...

Æsj... Nå går jeg på jobb! Og jeg skal jobbe HARDT!! Kjempehardt! Jeg driter i om jeg blør! Jeg må få noe annet å tenke på!