Exer

Hehe har snakket litt om exer, ja eller har IKKE snakket om exer, med noen idag, og jeg tenkte litt over det der med exer. Vi skal liksom ikke snakke om dem. Men de er det i fortiden vår uansett.

Det er masse irriterende med exer.... man husker hvordan bruddet var. Man husker hvor vondt det gjorde, husker hvor irriterende grunnen til det var. Minnene strømmer på med hva som gikk galt, hva man kan lære og hva man skal passe seg for i fremtiden. Det er jo ofte poenget med exer! Jeg husker tilbake på mine egne tabber, hvordan jeg valgte å løse problemene mine. Dumme avgjørelser kanskje? Hovedpoenget er jo at jeg skulle ha gått fra dem lenge før ting ble som de ble. Skulle satt grenser for hvor mye dataspilling jeg tålte, satt grenser for hvor lite oppmerksomhet jeg fikk! Jeg skulle satt meg på bakbeina og skreket! Ikke bare godtatt og godtatt. Ikke at de har all skyld heller? Jeg var altfor medgjørlig. Sa alltid at det var det samme for meg hva vi gjorde. Av og til lurer jeg på hvorfor de i det heletatt valgte å bli sammen med meg? Jeg må jo ha vært dødskjedelig? Var de virkelig så overfladiske at de valgte meg pga utseendet? Jeg er jo en pen jente.... Herregud! Men de virker jo ikke som gutter som går etter utseendet da.

Uansett... ting døde jo hen når jeg sluttet å gjøre motstand. Og så ble man desperat etter oppmerksomhet da! Og spurte forgjeves, og altfor seint... "Kan du ikke være så snill å gi meg mere oppmerksomhet?" Fikk tilbake en kald skulder. Så gikk det til helvete.

Bra egentlig!
Jeg har lært SÅ MYE av å være singel! Jeg har utviklet meg til å bli en helt egen person, med egne meninger, behov og beslutninger. Holdninger! TANKER!!! WEEEE!!!! Jeg er så mye mere glad i meg nå enn det jeg var da. Nesten så glad i meg at jeg er redd for å gå inn i et forhold. Tenk om jeg lar meg selv dø igjen! Men det skal jeg ikke. Jeg er veldig åpen om hva jeg trenger nå. Jeg er ikke redd for å si fra. Det kan hende at jeg faktisk blir litt for kravstor... men sånnt kan man jobbe med sammen. Samma det... det er litt skummelt med alle justeringene som må til når man finner en ny en :S Men jeg er jo SuperFrosken! Jeg kan ALT!! :D

En annen ting jeg har funnet ut er jo det at denne ubetingede underkastelsen kommer fra et sted inne i meg. Jeg er underdandig! Jeg liker å bli passet på, tatt vare på. Jeg har alltid trengt det, men aldri fått det. Det er jaggu ikke rart at det ikke funker med meg og sånne... vanilje gutter :P
Håper jeg får prøve å leve sammen med en som er litt mere "sjef". Men uten at han er en tyrann også da! Jeg vil bli elsket, æret og begjæret. Like mye som jeg elsker, ærer og begjærer selv.. eh... kanskje litt mere enn akkurat JEG begjærer... jeg er vel ikke verdens kå... samma det xD

I det siste har jeg tenkt på exene mine og alt det positive jeg husker om dem. Hehe, og det er koselig tenking :) Dumme dumme fotballidioten, "faen altså, jeg kjøpte kabeltv for å se flere kamper joo!!" Han var jo god da hehe, nå er han pappa og gift med en god jente :) Det er koselig å se :) Og så er det nerden min.. hehe, savner filmsmaken hans jeg hehe. Og den sære humoren. De merkelige kameratene og brødrene. Savner nesten det jævla bråket fra gangen og pcen også, men jeg KAN styre mitt savn xD Nå har han det bra tror jeg? Broren hans sier det går veldig bra med ham :) Det er FLOTT synes jeg. Jeg ønsker dere alle alt godt :)

Det er like rart hver gang jeg ser dem for det da xD