Sånn! Løpetid over... for denne gent!

Sånn! Det skulle ikke så mye til før det gav seg :) Nå er jeg ikke et siklende monster lengre. Mannen får gå i fred og jeg... shall diminish, go into the west... and remain Galadriel ^^ Åh, savner LOTR filmene.
Men ja, det virker som om det verste har gått over her. Må ha vært litt av en spell som hang på meg de ukene her. Jeg TROR jeg er litt redd nå egentlig. For jeg tror jeg har gått litt langt egentlig. Tror også at vedkommene har fått snusen i hva som har foregått i mitt hode... Litt dumt å gi bort tilgent til privvat info på nett egentlig, men sånn er det når man blogger.

At det ikke skulle mere til enn litt skremsel, før jeg gir opp, ligner ikke meg. Men så er det vel bare sånn det er. Jeg rakk tilogmed å bli litt småforelska jeg hehe, men så som med et lynnedslag så var det borte. Lyver jeg sier du? Kanskje? Men jeg kjenner meg. Mulig jeg lyver. Mulig jeg fortsatt er litt på knærne etter ham, mulig jeg skulle ønske han bare rev av meg fillene og... stopp der du, Lanthi ^^*
Det ER mulig at jeg fortsatt føler som jeg føler. Men det som ikke bare er mulig, er at... jeg gir opp. Jeg tør ikke. Det er for risky. Han er jo en fin mann, og han fortjener å ha det bra. Uten meg :)

Og dette skremmer meg enda mere: Er det sånn nå, at SÅ LITE som skal til for å få meg til å gi opp? Ikke prøve mere? Ikke gå utenfor komfortsonen? :( Det er litt leit føler jeg! Jeg kommer jo ikke til å finne meg en mann, om jeg ikke tør å si noe? Ikke tør å prøve?
Jeg blir litt engstelig egentlig. Men sånn er det nå. Det er vel best å gå ferdig hos Sylvia før jeg går inn i noe nytt vel?

ÆSJ!!! hehe, men det er litt okei å slippe unna lengsel og undring da. Så lenge det varer. Får håpe jeg ikke ser ham på en stund? *håper at ho ser ham NÅ*
hehehehe, neiida.

Og, mannen, hvis du skjønner hvem du er, og leser dette! Så... hvis du ER interessert... hvis du VIL ha det litt gøy med meg. Så kan du jo selvsagt det! hehe, lover å ikke stalke deg eller sånn.


Som om han leser dette...